[dss-hidden]

UiB og Khrono arrangerer debatt om opptak

Tirsdag 20. september arrangerer Universitetet i Bergen og Khrono debatt om opptaket til høyere utdanning. Utvalgsleder Marianne Aasen skal innlede.

Arrangørene skriver:

Det er på høg tid at opptaksreglane blir reviderte, meiner nokon. Men korleis sikre at dei rette kjem inn på rett studium? Og kor lang tid skal dei bruke på å kome inn der ein vil?
Khrono og Universitetet i Bergen tar debatten om kjønn, alder, motivasjon og karakterar, og du er invitert til Kulturhuset i Bergen.
I panelet:
Marianne Aasen, leiar av opptaksutvalet
Maika G. Dam, leiar i NSO
Petter Aasen, Rektor ved Universitetet i Søraust-Noreg

Siri-Kristin Jensen, dagleg leiar i Akademiet Privatist og nettstudier
Liza Reisel, forskar ved Institutt for samfunnsforskning
Debattleiar: Tove Lie, Khrono

 

Les mer om arrangementet her.

 

Referat fra møte 10 i Opptaksutvalget

Opptaksutvalget hadde sitt tiende møte i Oslo 8. juni

Utvalget diskuterte utkast til NOU-tekst om de to overordnede temaene kvalifisering og rangering. Utvalget har kommet langt i å konkretisere hvilke anbefalinger de har til et nytt opptaksregelverk. Ennå er det for tidlig å gå ut med disse, men utvalget har kommet frem til noen prinsipper de mener bør gjelde for et nytt regelverk. Disse kan du lese under

Kvalifiserte skal komme raskere i gang med studiene. Samfunnet har et stadig økende behov for arbeidskraft med høy kompetanse, og da er det viktig at unge som ønsker det begynner på høyere utdanning rett etter videregående. I dag bruker mange unødvendig lang tid på å komme i gang med utdanningen sin. For noen søkere skyldes dette at karakterkravene er så høye at de må bruke flere år på å sanke tilleggspoeng i kombinasjon med å forbedre karakterene som privatist.  Det vil være lønnsomt både for samfunnet og for individet at flere kommer fortere i gang.

De best kvalifiserte søkerne skal få studieplass. I de fleste tilfeller er karakter fra videregående opplæring det mest treffende kriteriet for å vurdere hvem som best lykkes som student. Karakterer viser summen av kompetanse i flere teoretiske fagområder over en lengre tidsperiode. Sammenhengen mellom gode resultater fra videregående og gjennomføring er godt dokumentert. Likevel finnes det grunner til å supplere med andre opptakskriterier, noe vi blant annet har fått flere innspill om.

For noen utdanninger kan relevant erfaring, personlige egenskaper og egnethet være et supplement, siden resultater fra videregående ikke gir treffende informasjon om hvem som er best kvalifisert. Dette gjelder særlig typiske kunst- og idrettsfag, men kan også gjelde andre profesjoner. I så måte er det en utfordring at reglene i opptakssystemet gir begrensende muligheter til å bruke andre kriterier enn karakterer for å skille mellom de aller beste og finne dem som er best egnet.

Det kan også være grunner til å gjøre unntak fra prinsippet om at de best kvalifiserte søkerne skal på plass, blant annet for å sørge for kjønnsbalanse i arbeidslivet og tilgang til kvalifisert arbeidskraft i distriktene.

Søkere skal få en ny sjanse. Det bør være mulig å forbedre rangeringsposisjonen sin etter fullført videregående. Vi mener likevel at mulighetene til dette bør være mer begrenset enn i dag. Søkere til studier med høy konkurranse og få plasser bruker betydelige ressurser på å forbedre karakterene sine og samle tilleggspoeng hvis de ikke kommer inn på første forsøk. Det gir en klar fordel til unge med foreldre som kan støtte dem økonomisk. Det må lages enklere og mer effektive måter å vise forbedret kompetanse på. En løsning vi har sett på er å supplere karakterbasert opptak med standardiserte opptaksprøver som gir alle mulighet til å konkurrere på like vilkår.

Opptaksregelverket skal være rettferdig, forutsigbart og oversiktlig, med rom for tilpasning. Opptaksregelverket skal bidra til mest mulig rettferdig fordeling av studieplasser.  Regelverket skal være basert på likebehandling og være oversiktlig for søkerne. Vi får mange tilbakemeldinger som viser tillit til opptakssystemet og at det oppfattes som både rettferdig og oversiktlig. Det er vi opptatt av å bevare. Samtidig mener utvalget at det er rom for forbedringer av et system som har stor betydning for den enkeltes framtid og for arbeidslivet og samfunnet vårt.

(Prinsippene har også stått på trykk i Aftenposten).

 

 

 

Opptaksutvalget i media

I sommer har det vært mye debatt om opptaket til høyere utdanning. Utvalget har selv deltatt i debatten, og vi har fulgt med på alle de interessante innleggene som har vært skrevet så lang.

Her kan du lese en kronikk som utvalgsleder Marianne Aasen skrev på vegne av utvalget. Den sto på trykk i Aftenposten 18. juli.

Flere aviser har intervjuet Aasen. Her kan du se noen eksempel (artiklene kan kreve at du har abonnement):

Vi håper at debatten fortsetter utover høsten og gleder oss til å følge med.

Takk for innspill om opptak til høyere utdanning 

 

Opptaksutvalget takker for alle innspillene vi har fått i løpet av våren. Innen fristen 31. mai fikk vi 54 innspill fra et bredt spekter av interesserte universiteter, høgskoler, organisasjoner og andre. Nå gleder vi oss til å lese.

Innspillene ligger her.

Referat fra møte 9 i Opptaksutvalget

 

Opptaksutvalget hadde sitt niende møte i Oslo 21. april

Utvalget hadde invitert Sveinung Skule fra direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til å snakke om livslang læring. Målet var å diskutere sammenhengen mellom opptaksregleverket og livslang læring.  Livslang læring kan, i tillegg til etter- og videreutdanning, forstås som muligheten for å ta en grunnutdanning i voksen alder.  Det kan både være for å omstille seg eller å øke kompetanse i sitt nåværende yrke. Utvalget har avgrenset sitt mandat til å gjelde grunnutdanningene.

I møtet fortsatte utvalget diskusjonen om mulige modeller for et nytt opptakssystem. Saken startet med at Utdanningsdirektoratet gikk gjennom tilgjengelig statistikk om privatister. Dette er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget til utvalget som har fått i oppdrag å komme med anbefalinger til hvordan «elever i videregående og andre kan komme raskere i gang med utdanningen sin.»

Etter presentasjonen diskuterte utvalget en helhetlig opptaksmodell. Noen eksempel på dilemma som utvalget diskuterer er

  • Hvordan prioritere unge søkere sterkere enn i dag, samtidig som at eldre søkere skal ha en vei inn i høyere utdanning?
  • Hvordan kan vi bidra til å dempe usunt karakterpress, samtidig som vitnemål fra videregående er hovedgrunnlag for opptak til høyere utdanning?
  • Hvordan kan vi lage et opptakssystem som gir søkere mulighet til å forbedre rangeringsposisjonen sin på en effektiv, enkel og rettferdig måte, uten å bidra til å forsterke forskjeller?

Utvalget legger til grunn at NOU-en skal presentere én modell for et nytt opptakssystem, men detaljene i denne får dere ikke helt ennå.

Referat fra møte 8 i Opptaksutvalget

 

Opptaksutvalget møttes i Trondheim 20. og 21. mars 2022.

I møtet fortsatte utvalget diskusjonen om mulige modeller for et nytt opptakssystem. Utvalget er enige om at opptakssystemet er komplekst, og at de fleste endringer vil føre med seg både fordeler og ulemper. Utvalget tok noen overordnete veivalg i tråd med de målene de ble enige om i møte 7: at regelverket skal gi de best kvalifiserte søkerne studieplass, og at studieforberedthet, som hovedregel, kommer best til uttrykk gjennom karaktersnitt. Videre bør unge søkere kunne komme raskere i gang med utdanningen. Selv om utvalget legger stor vekt på at unge søkere skal komme inn i høyere utdanning, vil det fortsatt være viktig at opptaksregelverket for grunnutdanningene legger til rette for livslang læring.

For utvalget innebærer det blant annet at hovedveien inn i høyere utdanning skal være videregående opplæring og rangering skal være basert på karakterer. Utvalget vil også foreslå å fjerne barrierer mot at ungdom skal komme raskere i gang med utdanning.  Andre spørsmål som ble diskutert er om rangering kan gjøre mer effektivt og standardisert for de som ikke har et vitnemål fra videregående, institusjonenes mulighet for å supplere karakterer med andre opptakskrav, samt mekanismer for å dempe karakterpress i opptaket.

Utvalget hadde invitert flere innledere til å snakke om bruk av kunstig intelligens i offentlig forvaltning. Målet var å gi utvalget inspirasjon, men også et kunnskapsgrunnlag, for å skrive godt og reflektert om hvilke muligheter og begrensninger dagens og fremtidens teknologi kan gi for opptaket til høyere utdanning. Innlederne var:

  • Lisa Reutter fra institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
  • Trude Skjønhaug Larsen, Produktområdeleder Opptak, Sikt
  • Tiril Bjørgum Helle, tjenestedesigner i Samordna opptak, HK-dir

 

Vi vil ha innspill!

Utvalget har så langt hatt flere innspillsmøter. Vi har blant annet møtt representanter fra universiteter og høgskoler, Sametinget, Norsk studentorganisasjon og Elevorganisasjonen. Nå har vi sendt ut en invitasjon til et bredt spekter av universiteter og høyskoler, arbeidslivs- og interesseorganisasjoner, fylkeskommuner og brukerorganisasjoner til å si sin mening om opptaksregelverket. Her kan du lese litt mer om hvilke spørsmål vi diskuterer: Invitasjon til å sende skriftlig innspill til Opptaksutvalget

Hvis din organisasjon vil sende oss deres synspunkter og forslag, kan dere gjøre det via opptaksutvalget@kd.dep.no.

Les andres innspill her.

Referat fra møte 7 i Opptaksutvalget

Opptaksutvalget var samlet til sitt sjuende utvalgsmøte 17. februar 2022.

I møtet diskuterte utvalget først hva som bør være målene for et nytt opptaksregelverk, og hva vi vil oppnå med regelverket. Utvalget kommer til å fortsette denne diskusjonen frem til de legger frem rapporten sin i desember, men noen hovedmål peker seg ut allerede nå. Utvalget legger blant annet til grunn at regelverket skal gi de best kvalifiserte søkerne studieplass, og at studieforberedthet, som hovedregel, kommer best til uttrykk gjennom karaktersnitt. Videre bør unge søkere kunne komme raskere i gang med utdanningen. Selv om utvalget legger stor vekt på at unge søkere skal komme inn i høyere utdanning, vil det fortsatt være viktig at opptaksregelverket for grunnutdanningene legger til rette for livslang læring.

Samtidig bør regelverket åpne for at det skal være mulig å ivareta noen andre hensyn. For eksempel at det skal være god tilgang til kompetanse i alle deler av landet, kjønnsbalanse i arbeidslivet og å sikre at det blir utdannet samiskspråklige kandidater til ulike yrkesgrupper.

Utvalget diskuterte videre hvordan en ny modell/nye modeller for opptakssystemet kan se ut.

Møte i Opptaksutvalget 21. og 22. mars

20. og 21. mars møtes Opptaksutvalget i Trondheim. Utvalget skal tegne opp og diskutere ulike modeller for et nytt opptakssystem. Noen av modellene ligner ganske mye på dagens system, mens andre vil innebære større endringer. Dette blir nok et av de mest spennende møtene hittil.

For at utvalget skal kunne tenke godt og reflektert om hvilke muligheter og begrensninger dagens og fremtidens teknologi kan gi for opptaket til høyere utdanning, har vi invitert innledere til en diskusjon om kunstig intelligens og teknologi. Fra NTNU kommer Lisa Reutter. Hun er stipendiat og forsker på datadrevet offentlig forvaltning. Vi får også besøk fra Sikt. Sikt skal utvikle, anskaffe og levere tjenester til utdanning og forskning som gjør hverdagen for brukere og kunder bedre. Blant annet IT-system til Samordna opptak.

Etter utvalgsmøtet kommer det er kort referat fra de spennende diskusjonene.

Møte i Opptaksutvalget 17. februar

 

Torsdag 17. februar møtes Opptaksutvalget til sitt sjuende møte. Tema for møtet er regelverket for rangering til høyere utdanning. Med rangering mener vi reglene for hvordan vi prioriterer kvalifiserte søkere til studier med flere søkere enn plasser.

Utvalget skal blant annet diskutere fordeler og ulemper med dagens regelverk for rangering, og om det er behov for endringer. Eksempel på spørsmål utvalget skal diskutere:

  • Hva vil vi oppnå med rangeringsregelverket?
  • Hvilke andre hensyn enn best mulig kvalifiserte studenter, bør regelverket ivareta? 
  • Hvilke hensyn er det ikke en oppgave for rangeringsregelverket å ivareta?

Utvalget har også invitert tre norske og to danske institusjoner til å fortelle om hvordan og hvorfor de bruker opptaksprøver i sine opptak.

Etter utvalgsmøtet kommer det er kort referat fra de spennende diskusjonene.

Referat fra møte 6 i Opptaksutvalget

Opptaksutvalget var samlet til sitt sjette utvalgsmøte 27. januar 2022.

Regelverket for kvalifisering til høyere utdanning var hovedsak på møtet. Utvalget legger foreløpig til grunn at generell studiekompetanse fra videregående opplæring skal være hovedveien inn i høyere utdanning. Det er imidlertid viktig at det finnes muligheter for å kvalifisere seg til høyere utdanning også for de som ikke har fullført videregående. Utvalget diskuterte hvordan opptaksregelverket kan bidra til å bremse tendensen til at vi får stadig høyere karakterkrav for å komme inn på noen studier, uten at det går ut over rettferdigheten i regelverket. Utvalget diskuterte også de ulike ordningene for å oppnå generell studiekompetanse, og dagens unntak fra generell studiekompetanse, samt mulige alternativer til disse.

Innspillsrunden som skal foregå i løpet av våren var også tema på møtet. Utvalget er opptatt av å få mest mulig konkrete innspill, gjennom å være åpne om hvilke spørsmål de diskuterer og hvilke grunnleggende premisser utvalget allerede ser ut til å være enige om.

Møte i Opptaksutvalget 27. januar

 

Torsdag 27. januar møtes Opptaksutvalget til sitt sjette møte. Tema for møtet er regelverket for kvalifisering til høyere utdanning. Med kvalifisering mener vi de kravene en søker må oppfylle for å få generell studiekompetanse og dermed kunne konkurrere om opptak til studier ved universiteter og høyskoler.

Utvalget skal blant annet diskutere fordeler og ulemper med dagens regelverk for kvalifisering, og om det er behov for endringer. Eksempel på spørsmål utvalget skal diskutere:

Er det noen som blir kvalifisert med dagens regelverk som ikke burde bli det?

Er det noen som ikke blir kvalifisert med dagens regelverk som burde bli det?

Etter utvalgsmøtet kommer det er kort referat fra de spennende diskusjonene.

 

Sammensetning

 

Marianne Aasen (leder), leder for Simula School of Research and Innovation.

Ingeborg Marie Østby Laukvik, daglig leder for Halden Næringsutvikling.

Ingebjørg B. Trydal, avdelingsleder HR i Agder Energi

Bjørnar Pande Wølner, seksjonssjef for opptak ved Universitetet i Sørøst-Norge

Asbjørn Strandbakken, professor i jus ved Universitetet i Bergen.

Astrid Marie Jorde Sandsør, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk ved UiO, med en bistilling ved NIFU.

Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU

Nina Ellingsen Høiskar, fylkesdirektør for utdanning og kompetanse i Nordland

Gard Tekrø Rolid, rektor ved Fagskolen Innlandet.

Terje Mørland, avdelingsdirektør for utdanningstjenester i Unit

Hege Nilssen, Oslo, direktør i Utdanningsdirektoratet

Kristin Schultz, Elevorganisasjonen

Joachim Børlie, Norsk studentorganisasjon

Morten Wolden, kommunedirektør i Trondheim kommune

 

Utvalgets sekretariat består av:

 

  • Karin Hårstad Fonn (sekretariatsleder)
  • Bente Ringlund Bunæs
  • Katrine Elida Aaland
  • Bendik Sjølander
  • Sonja Tronsmo
  • Maria Grødal
  • Irene Tveite-Strand
  • Hilde Engerbakk Holmen